Fra gjøremodus til indre ro, overskudd og klarhet i hverdagen

Joda jada, du vet godt allerede at det er lurt og bra å ikke være i gjøremodus hele tiden, og ta pauser i løpet av arbeidsdagen og ellers også. 

Det gjør jeg og. Jeg er jo tross alt spesialist i psykomotorisk fysioterapi og yogalærer med særlig fokus på kvinnehelse, egenkjærlighet og hormonbalanse, og kan altså masse om hvorfor og hvordan. Men gjør det at jeg er god til å ta pauser? Nei, absolutt ikke. Jeg må minne meg selv på det, hver eneste dag🙈😅

Kanskje du også er sånn at du elsker å være i gjøremodus, «skal bare», har stor tro på egne pippikrefter (á la «jeg er skrudd i hop på en annen måte enn andre og trenger egentlig ikke pauser»), kjenner at det er umulig å komme ut av den deilige kreative bobla, synes omtrent hele tiden at det er for tidlig å ta pauser når du endelig er i gang? Dopamin som er en del av belønningssystemet i hjernen gjentar "dette må du gjøre igjen, dette må du gjøre igjen" når du gjør noe som gir følelse av velvære, flyt og mestring. 

Sannheten er at akkurat sånn har jeg det. Jeg tror jeg rett og slett er født sånn. Og opplært til det.

Og jeg vet at jeg ikke er alene om å ha det sånn!

For noen få år siden hadde jeg kjent mer skikkelig flau over å dele at jo, også jeg har det sånn. For det stemmer dårlig overens med å være psykomotorisk fysioterapeut. Særlig ville jeg ha skammet meg overfor kollegene mine. Jeg er jo terapeut, ikke som pasientene våre!

Men hva mer handler det egentlig om, gjøremoduset?

Det handler ofte om egenkjærlighet. Om egenverdi. Altså mangelen på dette. Det kan handle om iboende iver og et sterkt indre driv. Haugevis med kreativitet. I en salig blanding. 

Det er som en motorvei som jeg egentlig ikke har lyst til å kjøre av. For jeg liker den så godt. Masse dopamin og andre kortvarige lykkehormoner og kjemiske greier som skilles ut i hjernen og kroppen. Masse mestringsfølelse. Der og da. Selv om jeg vet at den har sine minussiden. 

Og det handler også om å være i kreativt flyt. Tidløshet. Inne i bobla. Også avhengighet som adrenalinrushet gir. Utsetter, er overveldet, får tidsnød, rekker det akkurat. Sier ja til for mye av rent overmot eller tidsoptimisme. 

Det kan så absolutt også handle om at jeg, som veldig mange andre, har det i ryggmargsrefleksen at gjøremodus = å ha verdi. 

Veldig mange av de damene jeg møter i yogarommet og i behandlingsrommet har det som leveregel, at å ikke gjøre = lav verdi. Å være lat. Bidrar ikke. Er egoistisk, tenker bare på seg selv. Å gjøre har blitt en del av identiteten. Ofte både lært og nedarvet gjennom generasjoner. 

For noen/mange handler det også om å flykte fra seg selv. Stenge av, gjøre mye og være i aktivitet hele tiden = slipper å kjenne på vondter i kroppen og på vanskelige følelser. 

Siden jeg egentlig vet at det ikke er bra for meg «å være på» hele tiden, og at kostnaden er alt for stor både på kort og lang sikt så øver jeg, øver på å være en god og grensesettende forelder for meg selv - som om jeg var den lille jenta som hopper og spretter ivrig og absolutt ikke vil legge seg. 

Grensesetting og egenkjærlighet rett og slett - for få kjørt opp en annen vei (vane) sånn at jeg husker på å prioritere «kroppen og hodet først». 

Så hvordan endre på dette, hvordan starte å ta pauser, hvordan gjør man det? Rart spørsmål - men ikke hvis det å ta pauser kjennes rart og fremmed.

Har du noen pausetriks som funker for deg? 

Mine favorittmåter på travle dager er mikropauser som tar noen få sekunder eller minutter - og gir er løft med en eneste gang - her er noen av dem:

✨ "sjekker inn" med meg selv jevnlig i løpet av dagen, vennlig og ikke-dømmende: merker etter hvordan kroppen er og om det er noen (vane-)spenninger som foregår, hva tankene holder på med,  hvilke følelser som ligger så lengst fremme - og kan dermed stoppe støyende tanker, spenne av og støtte meg selv, på en vennlig og varm måte🌸

✨ støttende affirmasjoner: gode, støttende og oppbyggende ord/setninger som jeg gjentar til meg selv, mange ganger i løpet av dagen

✨ huske på at jeg har uendelig mye å være takknemlig for

✨ eteriske oljer = «yoga på små flasker» (olala, love it!)

✨ 3 - 10 dype, myke, langsomme pust med full oppmerksomhet

Og du, jeg har et triks til, rett og slett den kvinnelige superkraften - nemlig å la sykluserytmen din guide deg. Uansett hva årsaken er til at du har en hang til å være i gjøremodus. 

Jeg vet at du som jeg ønsker å gnistre og gløde fra innsiden, ha energi og ro som varer, være en god person for deg selv og andre - og være og gjøre fra hjertet, 24/7. 

Visste du at du kan oppnå mer, både mer glede, ro, overskudd, mestringsfølelse, følelse av egenverdi ved å gjøre mindre, timet med syklusen din gjennom måneden? 

Sjekk gjerne nettsiden min www.hosellen.no og bli med på månedlig "lunsjpause for hjertet" på Zoom. Og abonner gjerne på inspirasjonspost som vil komme i ny og ned til innboksen din⭐️

Da får du inspirasjon til hvordan du kan navigere og leve i takt med din syklusrytme, og med den du dypest sett er - med dine unike egenskaper og fallgruver. Også når det blåser som verst.

Ellen❤️