De personene som trigger deg er din beste læremestre

Kjære deg som er empat og sensitiv.  

Ikke tro på de tankene som trykker deg ned når du er våken midt på natta.

Eller de meningene som du får fra andre - som sier nedsettende ting om deg, om det eller dem, som er viktig og bra for deg.  

Og heller ikke de tankene og ordene du sier om deg selv - om at du ikke er bra nok, at du er «for sensitiv» eller at ingen liker deg - fordi du sa eller gjorde noe som du skammer deg over. 

Det er helt menneskelig å gjøre feil, selv om du gjør ditt ytterste for å unngå det. Selv om du sa eller gjorde en tabbe så er det ikke noe galt med deg. Du er bare et menneske du også.

I stedet for å se på tabben som en feil, kan du ta det som en erfaring, noe du lærer av - noe du blir påminnet eller bevisstgjort?

Sånn er det for meg også. Selv om jeg er terapeut, coach og yogalærer. Også jeg sier og gjør ting som jeg etterpå skammer meg over og har skikkelig dårlig samvittighet for - som mamma, som familiemedlem, venn, terapeut, coach, yogalærer, ansatt, kollega og så videre. 

Vit at en av gavene ved å være sensitiv og empat - og kjenne så sterkt på skyld, skam og dårlig samvittighet - er at du er 100% i stand til å se dine egne skyggesider og uheldige mønstre.

Og dermed er det mulig å heale og justere måten du reagerer på andre, måten du snakker til deg selv og andre på sånn at det er mer og mer i samklang med den du dypest sett ER. 

Du er allerede en empatisk, intuitiv og hjertestyrt sjel. Men kan lett ledes på avveie av empatisk overstrekking, selvutslettelse, kompensering for lav selvfølelse - og hormonell ubalanse.  

Er du 35 år+? 
Da har du i tillegg mindre å gå på - hormon- og organreservene dine er synkende, og du tåler stress og belastninger dårligere enn før. Og da er du ikke helt deg selv. Dette gjelder for ALLE damer, også de som ikke er mødre og de som er ikke-sensitive. 

Det er lett å tro at du har mistet deg selv, aldri vil få til å komme ut av den vonde sirkelen av people pleasing, travelhet, dårlig samvittighet for å ikke strekke til og evig selvpisking for at du ikke er eller var på ditt beste, sa noe du angrer på, reagerte sterkt på noe som bekrefter at du er «for sensitiv». 

Her er greia: Legg merke til og få taket på de emosjonelle triggerne dine. Og vit at du er som en svamp for andres følelser - særlig de følelsene som ikke er healet og bearbeidet hos deg selv. Som frykt, skam og sinne.  

De menneskene du blir trigget av - og som kanskje har behandlet deg på en ikke-empatisk måte - kan du se på dem som dine læremestre?

Det er nettopp disse personene og den trigginga som skjer i deg som løfter frem det som trengs å få lys på, bearbeides og heales.  

Men - det betyr ikke det samme som å synes at trigginga var ok. Eller å måtte like personene det gjelder, eller å måtte ha dem i livet ditt dersom det ikke er bra eller sunt for deg. 

Dersom de personene som trigger deg ikke har den empatiske og sensitive gaven som deg selv, har de kanskje heller ikke den samme muligheten til å heales og til å spre det gode som det du har. Kan du ha empati for dette hos dem (selv om du eventuelt ikke liker dem) - og den smerten hos dem som gjør at de behandler deg på en ikke-empatisk måte? 

Mennesker som har det bra med seg selv har ikke behov for å trykke ned eller være arrogante overfor andre.

Du kan heale. Med små skritt om gangen, som en vennlig, støttende forelder for deg selv. Uten pekefingre eller strenge formaninger overfor deg selv - bare varme, åpne, rause armer. 

Fyll din egen kopp, ta vare på din egen energi. 

Gjør noe hver dag som løfter deg, som gir mestringsfølelse og minner deg på hvem du er. Det trenger ikke være noe stort og omfattende, men kanskje en gammel eller ny mikrovane som du kan ha som et anker eller påminning.

Og:

Gi slipp på å skulle fikse og redde alle andre. 

Gi slipp på å overstrekke deg for å vise andre at du er et godt menneske, og bevise din verdi. 

Gi slipp på å skulle bevise at det som blir sagt om deg ikke er sant. 

Vit at meninger uten empati er den laveste formen for kunnskap. Det er ikke den endelige sannheten eller fakta. 

De som vet hvem du er - de vet hva som er sant. Og de vet å sette pris på hele deg og støtter deg sånn at du kan blomstre.

Finn noen du kan snakke med og være 100% deg selv med.

Og gjenta. 

Og gjenta. 

Og gjenta. 

Til det å stå stødig er blitt en del av den du er - med klarhet, ro og fred i hjertet. Og nok i koppen til å gi uten å gå tom. Også når det blåser som verst.

Alt dette er mulig. 

Og vit at du blir holdt. Aldri gi opp deg selv.

Jeg heier skikkelig mye på deg! 

Ellen💓